DEICHMANS GATE

Den slitne gaten fikk også et nytt og helhetlig bygulv bestående av små og store gatestein slik at vannet kan trenge gjennom grunnen. Over tid har Oslos gater gått fra infiltrerende flater (som brostein) til tettere flater som betong og astfalt. De tette flatene gjør at grunnen tilføres mindre vann og grunnvannsnivået synker. Dette beveger massene i bakken og kan påvirke bygårder i form av setningsskader. Flere steder i byen er husene lagt på treflåter, og dersom grunnvannet synker under treflåtene vil disse råtne. For å bremse denne prosessen er det viktig å opprettholde grunnvannstanden.

I Oslo kommune er det Vann- og avløpsetaten som har ansvar for å koordinere overvannsarbeidet i kommunen, og passe på at helhetsperspektivet ivaretas når det planlegges nye overvannsløsninger. Prosjektet i Deichmannsgate har åpnet opp for et tett og godt samarbeid mellom kommunens etater og landskapsarkitektenes tekniske, så vel som sosiale og estetiske, fokus. Prosjekteringsteamet gikk også i dialog med politi og brannvesenet og samarbeidet om å skape en sikker og oversiktlig gate med god fremkommelighet.

Alle bedene varierer i høyde og vegetasjon. Mellom plantene er det lagt steinheller som fungerer som små stier mellom det grønne. Bedene skal innby til lek, og det har hele veien vært et viktig estetisk grep å få vannet synlig. Samtidig som regnbedene har en viktig teknisk funksjon, får de grønne bedene gaten til å fremstå som et frodig og innbydende område der små og store synes det er trivelig å oppholde seg. Langs bygårdene er det satt nye benker og bygulvet er lagt med gjenbrukt storgatestein fra andre prosjekter. Langs fasadene er det strammet opp med smågatestein.

Av sikkerhetsmessige grunner er det ryddet opp i siktlinjene gjennom gata. Trærne er beskåret og bidrar til at inntrykket blir luftigere, lysere og mer oversiktlig. Samspillet mellom estetikk og teknikk gjør at beboerne ikke bare har fått en hyggelig og vakker gate, den er også et verdifullt bidrag til byens økologi. Grøntområder gir muligheter for ro og rekreasjon i et urbant miljø med mye støy, samtidig som det stimulerer til fysisk aktivitet. Forskning knytter tilgangen til grøntområder til stressreduksjon og en forbedret psykisk helse.

I hvert regnbed logges det automatisk vannstand og kapasitet ved ulike regnhendelser. Disse dataene er viktige for å lære mer om bedenes funksjonalitet. Løsningene for overvannshåndtering i Deichmannsgate er et samarbeidsprosjekt mellom flere etater som alle jobber for at vann- og flomveiene i byen skal bli bedre og smartere. Regnbedene er nedsenket i gatestrekket og lagrer vannet på overflaten før det infiltreres til grunnen. Fordrøyning og reduksjon av avrenning hindrer skadelig oversvømmelse på eksiterende bebyggelse.

Driftsmessig er bedene relativt vedlikeholdsfrie og har ikke behov for kunstig vanning sliksom vanligvis er tilfellet i sentrum. Historisk sett har gatedekket i Oslo gått fra infiltrerende flater (som brostein) til tette flater av materialer som betong og asfalt. Tette flater gjør at grunnen tilføres mindre vann og da synker grunnvannsnivået. Dette beveger massene i bakken og kan ødelegge bygninger i form av setningsskader. De langsiktige økonomiske gevinstene er derfor store.