Hver av de ni etasjene i studenttårnene er organisert som et kollektiv med 15 hybler med eget bad som omkranser et stort fellesrom med kjøkken, stue, entre og garderobe. Dette gir en større fleksibilitet enn ved tradisjonelle korridorer, og de store kollektivene øker sjansen for å finne noen å knytte kontakt med. Åpenhet og felleskap har vært førende for prosjektet, og fellesrommene har store vinduer med god utsikt til allmenningen og området forøvrig. Fasaden er inspirert av stavkirker og norsk byggetradisjon - med sine overlappende fasadeborder. Furukledningen gir bygget en vakker sølvgrå farge over tid.
Fra workshopen tidlig i prosessen kom det frem at flere av naboene opplevde den opprinnelige studentbyen som en barrikade mot byen. Det fikk arkitektene til å åpne området for å gjøre det mer tilgjengelig. Med allmenningen, som strekker seg gjennom studentbyen, bydelsbiblioteket, kafé, barnehagens lekeplass og butikker, ønsket arkitektene å invitere naboene til å bruke tomten.
Felleskapstankegangen er blitt vektet med omhu og det er blitt nedlagt stor innsats i å utforme hyblene på en måte som både oppmuntrer studentene til å være sosiale, samtidig som det er mulighet for privatliv. Barnehagen er plassert på en høyde med utsikt over byen på den ene siden og enkel tilgang til lekeplassen på den andre. God landskapstilpasning gjør at barnehagens to etasjer har direkte tilgang til uteområdene. Moholt ligger værutsatt til, derfor brukte arkitektene digitale klimamodeller for å simulere vind og solforhold i prosjekteringsfasen.