Kan arkitektur skape trygghet?

Torggata har lenge vært en av Oslos viktigste forbindelser, der den går mellom Grünerløkka og Stortorvet. På begynnelsen av 2000-tallet ble det klart at både gatenettet og bygningene i området var preget av slitasje. En kaotisk trafikksituasjon skapte farlige situasjoner for gående og syklende, lyssky aktiviteter gjorde at mange vegret seg for å oppholde seg i området på kveldstid. Dette la grunnlaget for et koordinert samarbeidsprosjekt mellom kommunen, bydelspolitikere, gårdeiere, byantikvaren og politiet, som alle ønsket å revitalisere området. For handelsstanden var det viktig at gaten igjen skulle oppfordre til opphold og handel.

I en rapport utarbeidet av Byantikvaren ble det varslet om at området rundt Torggata, Hausmannskvartalene, var i forfall. Bebyggelsen der ble regulert til nybyggingsareal, som vil si at den eksisterende bygningsmassen enten ansees å være i for dårlig forfatning til å gjennomgå rehabilitering, er av nyere dato eller ikke interessant nok for vern. Torggata skilte seg ut fra området forøvrig. Her var alle bygningene ansett som bevaringsverdige. I 2002 ble det vurdert å utvide hele gaten til gågate, og fysiske sperrer for biltrafikk kom på plass sju år senere. Mindre sirkulasjon på gateplan kombinert med dunkel belysning gjorde gaten attraktiv for kriminelle miljøer og kjøp og salg av narkotika. Dette var til stor ergrelse for lokale næringsdrivende og beboere, som sammen med bydelspolitikerne innså at det måtte gjøres store endringer for å tiltrekke seg byens øvrige befolkning.

Skulle Torggata bli en ny sykkelrute gjennom sentrum? Skal det være en rendyrket handlegate? Hvordan vil det påvirke vareleveringen? Til tross for forvirring og uenighet vedtok bystyret i 2010 å gjøre Torggata til en prioritert gå- og sykkelgate med muligheter for biladkomst. Målsettingen var å redusere biltrafikken fra 3000 biler i døgnet til under 500. Etter vedtaket i bystyret var det forventet at aktørene selv skulle tilpasse seg gatens nye rammebetingelser.

I Bymiljøetaten fikk landskapsarkitekt Linn Løvik Francis hovedansvaret for å koordinere oppdraget på byggherresiden. Mens alle ventet på permanente forslag fikk hun en god idé. Ved å male en skisse av den nye gateinndelingen direkte på bakken og møblere med blomsterkasser og benker kunne områdets beboere se hvordan gata skulle fungere når den ble ferdig. En del var skeptiske til de nye endringene, men mange satte mange pris på å få et visuelt innblikk i hvordan politikerne tenkte.

Gjennom et parallelloppdrag fikk Sweco oppdraget med å lage en permanent løsning for Torggata. Et team av landskapsarkitekter ble et aktivt bindeledd mellom diverse etater og regelverk, aktørers behov og hva som ville være fysisk mulig å få til i gaten. Av fysiske hindringer fantes det rør, kabler og andre objekter under asfalten som la føringer for hva som kunne gjennomføres av endringer. Store deler av gaten er bare 12 meter bred, og landskapsarkitektene jobbet iherdig med å få plass til fortau på begge sider, kjørefelt for biler og syklister, møbleringssone for uteservering, vareleveringslommer, sykkelparkering og bymøbler.

Planter spiller en utrolig viktig rolle når det gjelder håndtering av overvann, men rørsystemene i bakken la begrensninger for hvor dypt ned det var mulig å grave og hvor det kunne plantes trær. Kjellervinduene i bygårdene satte begrensninger for høydekanter. Med høy presisjon klarte landskapsarkitektene å løse problemet på en god måte, og i 2013 ble detaljreguleringen godkjent av kommunestyret. Visjonen var at Torggata skulle bli et attraktivt sted for alle bymennesker å oppholde seg i - enten man flanerer, ruller, handler eller sykler.

Variasjon i tekstur og grovhet på belegningen skaper naturlige ledelinjer for synshemmede. I gatekryssene er overflaten på steinene grovere og lagt med større mellomrommet for å markere et konfliktpunkt. Dette er et signal i designet som både synes og merkes når man ruller eller går over. Med brede fortau av granittheller, heldekkende belegning og lave fortauskanter inviterer gaten myke trafikanter til å bevege seg lett mellom forretninger, kafeer og barer på begge sider av gaten.

Brosteinen i sykkelfeltet er tilvirket og lagt på en måte som gir lav rullemotstand. En håndprikket overflate skaper både et unikt utseende og nødvendig bremsefriksjon. Ved å bruke mørk stein har landskapsarkitektene fremhevet atmosfæren fra de tradisjonelle bygårdene, samtidig som det gir gaterommet ekstra karakter. Et gjennomgripende design binder de ulike delene av gaten sammen og skaper fine overganger mot sidegater og eksisterende torg. Opprustingen av Torggata synliggjør en viktig forbindelse i Oslo og leder fotgjengere og syklister trygt gjennom byen.

Torggata har tilført Oslo et nytt og attraktivt byrom som tiltrekker seg et stort mangfold av mennesker. Ni av ti oppgir at de nå trives i gaten, som beskrives som en hyggelig og livlig gate med yrende kveldsliv. At flere mennesker ønsker å oppholde seg i Torggata gir et levende miljø, og gata er et godt eksempel på grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom miljø, folkehelse, trivsel, livskvalitet, holdninger og handlinger.

At gaten er godt opplyst og har god gjennomstrømning av mennesker, ikke bare gjør at folk trives, det medfører også at kriminalitet raskere oppdages og kan håndteres. Gatesalg av narkotika, som tidligere var sterkt knyttet til Hausmannskvartalene, er redusert som følge av opprustningen. I markedsanalyser, utført i forkant og etterkant av opprustingen av Torggata, er det tydelig at publikums forhold til gaten har beveget seg i positiv retning. Beboerne i området scorer høyere enn før på opplevd trygghet. Politidirektoratet forteller til Arkitektnytt at de ser verdien av arkitektur og design, og at arkitekter bidrar med trygghetsskapende arbeid.

Med bilfritt byliv og generell omlegging fra biltrafikk til at flere skal gå, sykle og kjøre kollektivt, er nye Torggata i tråd med den politiske utviklingen i Oslo. Biltrafikken er redusert til en tiendedel, og trafikktellinger viser at antall myke trafikanter har økt hvert år. På to år hadde antall syklister mer enn doblet seg samtidig som antall fotgjengere vokste tre ganger raskere enn gjennomsnittet i Oslo. Med gjennomsnittlig 1 820 syklister i døgnet, er Torggata blant de gatene i Oslo som har aller størst sykkeltrafikk, hvilket viser at omleggingen i stor grad har vært vellykket for gående og syklende.

Det store flertallet av dem som mener Torggata er godt tilrettelagt for myke trafikanter, mener dette i hovedsak er fordi det er lite biltrafikk og god fremkommelighet. For biltrafikken var målsettingen å ikke overstige 500 passeringer i døgnet. Antall biler har holdt seg stabilt på 300 passeringer siden gaten sto ferdig. Det er ti ganger lavere enn de mest hektiske dagene før gateopprustingen, hvor antall biler kunne komme opp mot 3000. I en undersøkelse laget for Bymiljøetetan kommer det frem at mange mener at flere trær, busker og grønne områder vil gjøre Torggata enda mer attraktiv.

At gaten et mer populær, gir også høyere trykk på gatenettverket rundt. I forkant av opprustingen var det mange som ikke trodde det var mulig å drive handelsvirksomhet i en gate som ikke hadde parkeringsplasser. Det viser seg i midlertid at de aller fleste gårdeiere og næringsdrivende hatt en jevn vekst etter at nye Torggata sto ferdig. Gårdeiere rapporterer om økte leieinntekter og bedret betalingsevne hos leietakerne. I samme periode har boligprisene i Hausmannskvartalene steget mer enn i tilsvarende områder. Parallelt med ferdigstillingen av gateprosjektet, gjennomgikk de fleste bygårdene også den nødvendige rehabiliteringen de trengte. Næringslokalene har fått et mer variert innhold enn tidligere, som også har bidratt til Torggatas stigende popularitet.

Torggata har alltid vært en travel gate og en viktig innfallsport til Oslo sentrum fra øst, særlig for gående og syklende. I en undersøkelse gjort for Bymiljøetaten går det frem at 64 % oppfatter Torggata som mer attraktiv enn andre gater i Oslo sentrum. Attraktiviteten blant fotgjengere har endret seg dramatisk i positiv retning etter omleggingen. Det er butikktilbudet, utvalget av serveringssteder, den reduserte biltrafikken og de brede fortauene som får æren for at Torggata nå oppleves som en attraktiv gate. De næringsdrivende i Torggata samarbeider tett og har arrangert både festival og markedsdager siden oppgraderingen.