TORGGATA

I Bymiljøetaten fikk landskapsarkitekt Linn Løvik Francis hovedansvaret for å koordinere oppdraget på byggherresiden. Mens alle ventet på permanente forslag fikk hun en god idé. Ved å male en skisse av den nye gateinndelingen direkte på bakken og møblere med blomsterkasser og benker kunne områdets beboere se hvordan gata skulle fungere når den ble ferdig. En del var skeptiske til de nye endringene, men mange satte mange pris på å få et visuelt innblikk i hvordan politikerne tenkte. 

Planter spiller en utrolig viktig rolle når det gjelder håndtering av overvann, men rørsystemene i bakken la begrensninger for hvor dypt ned det var mulig å grave og hvor det kunne plantes trær. Kjellervinduene i bygårdene satte begrensninger for høydekanter. Med høy presisjon klarte landskapsarkitektene å løse problemet på en god måte, og i 2013 ble detaljreguleringen godkjent av kommunestyret. Visjonen var at Torggata skulle bli et attraktivt sted for alle bymennesker å oppholde seg i - enten man flanerer, ruller, handler eller sykler.

Brosteinen i sykkelfeltet er tilvirket og lagt på en måte som gir lav rullemotstand. En håndprikket overflate skaper både et unikt utseende og nødvendig bremsefriksjon. Ved å bruke mørk stein har landskapsarkitektene fremhevet atmosfæren fra de tradisjonelle bygårdene, samtidig som det gir gaterommet ekstra karakter. Et gjennomgripende design binder de ulike delene av gaten sammen og skaper fine overganger mot sidegater og eksisterende torg. Opprustingen av Torggata synliggjør en viktig forbindelse i Oslo og leder fotgjengere og syklister trygt gjennom byen.

At gaten er godt opplyst og har god gjennomstrømning av mennesker, ikke bare gjør at folk trives, det medfører også at kriminalitet raskere oppdages og kan håndteres. Gatesalg av narkotika, som tidligere var sterkt knyttet til Hausmannskvartalene, er redusert som følge av opprustningen. I markedsanalyser, utført i forkant og etterkant av opprustingen av Torggata, er det tydelig at publikums forhold til gaten har beveget seg i positiv retning. Beboerne i området scorer høyere enn før på opplevd trygghet. Politidirektoratet forteller til Arkitektnytt at de ser verdien av arkitektur og design, og at arkitekter bidrar med trygghetsskapende arbeid.

Det store flertallet av dem som mener Torggata er godt tilrettelagt for myke trafikanter, mener dette i hovedsak er fordi det er lite biltrafikk og god fremkommelighet. For biltrafikken var målsettingen å ikke overstige 500 passeringer i døgnet. Antall biler har holdt seg stabilt på 300 passeringer siden gaten sto ferdig. Det er ti ganger lavere enn de mest hektiske dagene før gateopprustingen, hvor antall biler kunne komme opp mot 3000. I en undersøkelse laget for Bymiljøetetan kommer det frem at mange mener at flere trær, busker og grønne områder vil gjøre Torggata enda mer attraktiv.

Torggata har alltid vært en travel gate og en viktig innfallsport til Oslo sentrum fra øst, særlig for gående og syklende. I en undersøkelse gjort for Bymiljøetaten går det frem at 64 % oppfatter Torggata som mer attraktiv enn andre gater i Oslo sentrum. Attraktiviteten blant fotgjengere har endret seg dramatisk i positiv retning etter omleggingen. Det er butikktilbudet, utvalget av serveringssteder, den reduserte biltrafikken og de brede fortauene som får æren for at Torggata nå oppleves som en attraktiv gate. De næringsdrivende i Torggata samarbeider tett og har arrangert både festival og markedsdager siden oppgraderingen.