Det er på tide å handle.
Riksrevisjonen la nylig frem sin klimarapport. Den bekrefter det Bygg, Anlegg og Eiendom (BAE) - næringen har sagt, og etterlyst lenge. Den bekrefter alvoret og myndighetens plikt til å legge til rette for at bærekraftsmålene skal kunne nås innen 2030 og 2050. I denne sammenheng står BAE- næringen sentralt. Med 350 000 sysselsatte i næringen og ansvarlig for det største klima- fotavtrykket kan ikke disse målene nås uten at denne næringen er en medspiller.
Forskning og innovasjon sentralt
Forskningsrådet og BAE-rådet har de tre siste årene arbeidet for å få til et programområde for byggenæringen.
BAE næringen står for de største andelene av CO2-utslipp, ressursforbruk og avfallsproduksjon i samfunnet (ref. World Economic Forum), og må ta et ansvar for å utvikle og ta i bruk smarte og bærekraftige løsninger så raskt som mulig for å gi helt nødvendige bidrag til oppfyllelsen av de nasjonale målene frem mot 2030 og 2050.
Mer forskning på løsninger, arbeidsprosesser, og andre forhold må involvere og gi løsninger til byggherrene, de prosjekterende, utførende og vareleverandørene for at disse skal kunne levere på egne og nasjonale kuttmål.
Det mangler imidlertid forskning på mange og kritisk viktige sider innen bygg og eiendom, og næringen har ikke et program for dette i Forskningsrådet. Skal vi nå de nasjonale målene frem mot 2030 og 2050 er det her innsatsen må settes inn.
Hvis en skal trekke frem to større tema som er sentrale, så er det miljømessig bærekraft og digitalisering.
- Vår førsteprioritet er behovet for finansiering av et program for forskning, innovasjon og pilotering gjennom Forskningsrådet, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene og leder av BAE- rådet. Han sier videre - Det er helt nødvendig for næringen og Norge å få på plass et slikt forskningsprogram i statsbudsjettet for 2023.
Utviklings- og innovasjonskraft
BAE- næringen er en næring med stor utviklings- og innovasjonskraft, men så lenge innsatsen skjer tilfeldig, uten mulighet for å organisere en portefølje og uten spredningseffekt å snakke om går det for langsomt og den totale effekten blir for liten.
Det er nødvendig å organisere målrettet innsats gjennom et koordinert og kollektivt program for å oppnå de effektene som er nødvendig over tiden vi har til rådighet.
Et eget program i Forskningsrådet kan gjøre det mulig å gjennomføre en bredt anlagt satsing med involvering av hele verdikjeden og med nødvendige mekanismer for samordning, målstyring, effektiv ressursutnyttelse og spredning av resultater.
I fjor utlyste Forskningsrådet et ekstraordinært program på 50 mill til BAE- næringen. En overveldende søknadsmengde på et meget høyt nivå dokumenterte det store potensialet som næringen nå står klar med på viktige bærekraftsområder. Fire større samarbeidsprosjekter mellom forskningssektoren og byggenæringen fikk tildeling, og er allerede igangsatt.
- Dette var imidlertid et engangstilfelle. Norges største fastlandsnæring har ikke noe eget program i virkemiddelapparatet. Det bør det gjøres noe med, sier Skavang.
Stille fra politiske myndigheter
BAE-rådet har bedt Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om samarbeid med bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen, men hører ingenting tilbake.
- Når nå Riksrevisjonen også setter søkelys på dette har jeg stort tro på at det er mulig å få de politiske myndigheter i tale, avslutter Skavang.