Arkitekturopprørets kritikk av fasadeestetikk tar lett på helheten. Men selv vårt øverste politiske nivå mangler en helhetlig tilnærming til hva det vil si å skape et sted.
Alt som bygges, er et komplisert samspill over tid mellom landskapet, plassering av bygninger, gater, uterom, kommunikasjonen med uterom og byggenes innhold, funksjoner og livet som skal leves der. En rekke ulike mål og beslutninger hos ulike aktører påvirker hvert eneste valg, og drar ikke nødvendigvis i samme retning.
Hvordan sikrer vi så varig kvalitet i dette samspillet av ulike interesser? Hvis vi som nasjon skal mestre det å lage vakre områder å bo og leve i må vi løfte diskusjonen til et nivå over de enkelte bygninger. For én side av ansvaret er sterkt underkommunisert: Hvem tar det politiske ansvaret for hvordan våre bygde omgivelser blir?
Ved gjennomlesing av partienes valgprogrammer for 2021 er det påfallende hvordan samtlige partier påpeker viktigheten av å utvikle bærekraftige lokalsamfunn, men hvor få av dem som kobler dette til utformingen av våre bygde omgivelser.
En skulle tro at Norges største fastlandsøkonomi, arkitektur og byggenæringen har én politisk adresse i Stortinget, eller et departement. Noen som ser det som bygges i sammenheng, og ser fremover. I dag er ansvaret for alt som har med våre fysiske omgivelser å gjøre, fordelt på en lang rekke ulike stortingskomiteer og departementer. Veibygging, bokvalitet, urbanisering, kulturarv og landskap, for å nevne noe, behandles ikke av samme beslutningstagere på øverste nivå til tross for at alt dette henger sammen og avgjør kvaliteten i vår hverdag.
Når styringen fragmenteres i våre øverste folkevalgte organer, hvordan klarer de da å sikre helhet når det bygges? Vi representerer arkitektfagene og arealplanleggere som står klare til å hjelpe, også på det fagpolitiske nivået, hadde vi bare visst hvilken dør vi skal banke på.
Øverst på dagsordenen for vår felles arkitekturpolitiske plattform står målet om at de bygde omgivelser formaliseres som et eget overordnet politisk saksområde, med en egen stortingskomité. Vi mener det vil være riktig svar på behovet for helhetlig planlegging og bygging i takt med FNs bærekraftsmål, klima- og naturkrisen, demografiske endringer, sentralisering, og at vi skal bli et lavutslippssamfunn.
Arkitekturfagene har, sammen med arealplanleggerne, et samfunnsansvar i å utvikle og bevare velfungerende leveområder i byer og tettsteder, både for oss selv og alt annet levende som omgir oss. Vi ønsker også at det skal være vakkert. Arkitektur er uløselig knyttet til den politikken som ellers føres. Våre bygde omgivelser legger grunnlaget for både verdiskaping og bærekraft, og er for viktige til å reduseres til Arkitekturopprørets ensidige fokus på fasader. Vil vi ha gode omgivelser, må vi jobbe sammen. Også politisk.
Pål Dixon Sandberg, President i Norske Landskapsarkitekters forening
Camilla Moneta, Fagsjef i Norske arkitekters landsforening
Monica D. Heck, President i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening
Janeche Bull Borander, Utviklingssjef, Arkitektbedriftene i Norge
Bent Aaby, Styreleder i Arkitektenes fagforbund
Denne teksten ble først publisert i Morgenbladet 7. mai.