Arkitektur er ikke utelukkende et resultat av enkeltarkitekters hoder eller beslutninger i arkitektkontorers møterom. Det er en kompleks og mangefasettert prosess. En bærekraftig samfunnsutvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Og da er det viktig å forstå arkitektur som et strategisk virkemiddel i samfunnsutviklingen.
Med utspring i at Lambda kles med perforerte metallplater, ikke med glass som i en tegning fra plan- og designkonkurransen, spørres det mellom linjene om man kan stole på tegningene fra arkitektkontorene.
Det er selvsagt betimelig å stille spørsmålstegn ved virkelighetsmanipulering. Reklamebransjen har allerede benyttet teknikkene i mange tiår. Spørsmålet er likevel hvilken samfunnsgevinst man oppnår ved å vise frem før- og etterbilder, og så indirekte legge skylden på arkitektkontorene som sto bak de originale ideene.
Det er klart en slik enkel fremstilling skaper engasjement og klikk, den gjør seg like godt i lunsjen som rundt middagsbordet. Imidlertid er det slik, at dersom norske byer og tettsteder skal fortsette å vokse på en miljømessig og sosialt bærekraftig måte, må man være oppmerksom på samspillet mellom arkitektens idé, byggherre, og øvrige fag i utviklingen av konseptet.
Rammebetingelser i store byggesaker endrer seg alltid underveis i et prosjekt. I tilfellet Lambda lå det vektige grunner bak utbyggers valg om å endre kledning. Noen ganger kommer forslag om nye løsningene fra arkitektkontorene, ikke fordi de ikke står ved sine opprinnelige ideer, men fordi en endring av ymse grunner tvinger seg frem, og den nye ideen er den beste av de mulighetene man har.
Det er heller ikke uvanlig at nytenkende og utradisjonelle ideer ikke nødvendigvis lar seg realisere fullt ut. Økonomiske og fremdriftsmessige forhold spiller inn når konkurranseforslag skal virkeliggjøres. Her har byggherrer og politikere et ansvar for både å lytte når arkitektkontoret varsler om at utviklingen i prosjektvilkårene gjør at opprinnelig forslag forringes, og å kommunisere, til det samfunnet man forvalter verdiene på vegne av, at prosjektet er dynamisk og at resultatet selvsagt ikke blir identisk med reklameplakaten de samme byggherrer og politikere viste frem for å vinne folkets, og medienes, aksept for prislappen.
Arkitektkontorers samfunnsoppdrag er så viktig at vi lever fint med ris så vel som ros, men vi ønsker velkommen en debatt om arkitekturens funksjon og hvordan den blir til, fra en god konkurranse eller anskaffelse og frem til endelig løsning og ferdig bygg som samsvarer med de målene samfunnet har satt seg.
Egil Skavang
Teksten er en lengre versjon av en kommentar publisert i Aftenposten.