Arkitektbedriftene var onsdag 16. september til stede på innspillsmøte om Byggkvalitetutvalgets anbefalinger, i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Byggkvalitetutvalget leverte sin rapport til Kommunaldepartementet i februar. Rapporten foreslår omfattende endringer for byggenæringen og arkitektbransjen gjennom blant annet å fjerne ansvarsrettsystemet og sentral godkjenning.
Les mer om rapporten her >>
Arkitektbedriftene har også levert sitt høringssvar til rapporten >>
I møtet stilte også andre aktører fra bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen: RIF, Norsk Eiendom, NESO, Nelfo, NBBL, NAL, MEF, Huseierne, Fellesforbundet, Byggmesterforbundet og BNL.
På forhånd hadde ministeren ytret ønske om å få innspill spesielt på ansvar, kompetanse og kontroll. Arkitektbedriftenes innspill ble presentert av administrerende direktør Egil Skavang:
Ansvar
Det kan oppstå alvorlige konsekvenser av feil og mangler. Dette er ikke spesielt for byggenæringen, men siden byggverk har kritiske funksjoner og siden byggverk må være solide, så stilles det krav til oss som arbeider med dette.
Offentligrettslig ansvar har vært knyttet til de faglige områdene hvor konsekvenser av feil og mangler er størst. Det er logisk og nødvendig for å unngå farlige situasjoner og skader, men ikke minst for å sikre verdier, og for å oppnå kontroll. Arkitektbedriftene mener at å fjerne dette ansvaret er feil. Forslaget om å pålegge tiltakshaver å ansvarliggjøre de øvrige gjennom kontraktene mener vi er et for svakt prinsipp, dessuten mener vi at tiltakshaver ikke har forutsetninger for å ivareta dette ansvaret.
Kontroll og sanksjoner er en viktig del av systemet. Tydelig ansvar inngir tillit, skaper trygghet og autoritet, og organiserer oppgaver, rettigheter og plikter. Krav til kvalifikasjoner utfordrer utdanningsinstitusjoner på utvikling og innovasjon. Dette skaper stolthet og seriøsitet.
Tiltakshaver har allerede i dag ansvaret for tiltaket. Tiltakshaver er imidlertid ikke en profesjon og kan ha svært liten kunnskap om regelverk, krav, byggenæringen og byggeprosjekter. Tiltakshaver har derfor ikke forutsetninger for å ha offentligrettslig ansvar for de faglige ansvarsområdene, og kontraktene kan ikke erstatte den offentligrettslige plikt. En slik endring vil kunne undergrave tilliten til næringen og til ansvarsprinsippene.
Uten offentligrettslig ansvar, bortfaller myndighetenes mulighet for å frata ansvarsrett, altså i praksis muligheten til å sanksjonere, overfor de som utfører prosjektering og bygging. Vi tror dette vil åpne for økende useriøsitet og på kort og på lang sikt svekke tilliten til de faglige funksjonene i byggeprosjektene.
Kompetanse
Plan- og bygningsloven sier uttrykkelig at den gjelder for alle tiltak, og dens hovedformål er sitat: «å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.» Utvalget har valgt å drøfte behovet for kompetanse primært i forhold til teknisk forskrift. Dette oppfyller ikke kravene i loven.
Loven nevner spesielt: «hensynet til barn og unges oppvekstvilkår», «estetisk utforming av omgivelsene» og «universell utforming» og er konkrete eksempler på særlig viktige områder der samfunnets og tiltakshavers interesser ikke nødvendigvis sammenfaller.
Andre tilsvarende områder vil være fysisk og psykisk helse, sosial utvikling, bevaring av natur, - i det hele tatt det som inngår i faget arkitektur og ansvarsområdene arkitekturprosjektering, interiør- og landskapsarkitektur.
I disse ligger også ansvaret for helheten i prosjekteringsarbeidet, og for at alle nødvendige hensyn er vurdert og alle løsningene konsekvensvurdert.
Den seriøse delen av næringen stiller krav til seg selv, og dette sikrer kompetent arbeidskraft. En arkitektbedrift får ikke bli medlem av vår forening uten en fagansvarlig arkitekt med masterutdanning og minimum tre års erfaring som fagansvarlig.
Det går dog et markant skille mellom seriøse og useriøse bedrifter. Det finnes flere eksempler på dårlige og nærmest ubrukelige bygg tegnet av bedrifter uten arkitekter, men som har sentralt godkjenning.
Arkitektbedriftene mener kompetansekrav må stilles av myndighetene i forkant av et prosjekt, og både rettes mot fagansvarlig og utførende person. Vi mener kvalifikasjonskravene og tiltaksklassene må strammes opp, og vi mener ansvaret må legges på bedrift, ikke på enkeltperson. Det utvalget kaller særlig viktige områder, må som minimum gjelde dagens ansvarlig prosjekterende og utførende, og arkitektur.
Kontroll
Kontroll må henge sammen med at det er stilt tydelige krav og med muligheten for sanksjonering, dersom den skal ha en tilsiktet virkning. Den beste kontrollen er den som kan gjennomføres tidsnok til å forhindre feil og ulykker.
Egenkontroll i kombinasjon med gode digitale systemer og verktøy fungerer godt. MAKS-kvalitetssystem og MAKS-byggsøk for arkitekter er eksempler på dette. Fellestjenester Plan vil kunne bli en ytterligere forsterking av næringsbaserte og myndighetsbaserte digitale løsninger i godt samspill.
Samtidig er uavhengig kontroll og myndighetskontroll avgjørende for å holde næringen i ørene, fange opp avvik og sørge for at det skjer reell kontroll og sanksjonering.
Arkitektbedriftene mener offentlig tilsyn må forsterkes og at uavhengig kontroll pålagt av kommunen må anvendes i sterkere grad. Det er nødvendig med både næringsbasert og offentlig kontroll. Samtidig må vi være oppmerksomme på at kontroll utført av konkurrerende bedrifter fort vil være et hinder for eksperimentering og innovasjon.
Arkitektbedriftene vil også følge opp møtet med et mer utfyllende skriftlig dokument til departementet.