I lys av pandemien og hvilken sentral samfunnsfunksjon Livsvitenskapsbygget vil ha i fremtiden, må det bevilges de midler som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet, mener RIF og Arkitektbedriftene.
I Statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget penger til videreføring av Livsvitenskapsbygget, men ingenting ut over det som allerede lå i budsjettet. Dette til tross for at det er meldt inn behov for tilleggsbevilgninger grunnet store kostnadsoverskridelser, hovedsakelig på grunn av grunnforholdene.
Kutt er dramatisk
Rektor ved UiO, Svein Stølen, er svært bekymret og mener at manglende tilleggsbevilgninger vil medføre uunngåelige kutt, noe som vil være dramatisk for Livsvitenskapsbygget og få alvorlige konsekvenser for UiO og for Norges satsing på kunnskap og innovasjon.
- Et kutt vil ramme den faglige og innovative virksomheten som både Storting og regjering har forventninger til. Det vil gjøre det langt vanskeligere å skape et verdensledende universitetsmiljø med forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap, kjemi og farmasi, sier Stølen på universitetets hjemmesider.
Høye ambisjoner og realisering av viktige samfunnsmål
Regjeringens ambisjon er at livsvitenskap skal være en viktig næring for Norge i fremtiden, med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren. Livsvitenskapsbygget på Blindern skal samle og legge til rette for helsefagene livsvitenskap, kjemi og farmasi.
Målet er at samarbeidet skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer, både nasjonalt og internasjonalt. Livsvitenskap er Universitetet i Oslos største satsing noensinne og skal dyrke frem et ledende internasjonalt fagmiljø i Norge.
Realisering av prosjektet er avgjørende
For å overholde prosjektets kostnadsramme, blir nå prosjektet tvunget til å kutte i areal og funksjoner, mens UiO argumenterer for at bygget må realiseres som planlagt. Dette for å sikre at prosjektets effektmål og overordnet samfunnsmål kan nås.
Det er viktig å ha kontroll på kostnadsutviklingen i prosjektet. RIF og Arkitektbedriftene er likevel av den oppfatning at den langsiktige verdiskapningen prosjektet skal bidra til er av en slik samfunnsøkonomisk betydning at det må bevilges de midler som er nødvendige for å realisere det. Det er paradoksalt om man midt i en alvorlig pandemi skal kutte i en omfattende satsing på et kunnskapsmiljø som blant annet vil jobbe med vaksineutvikling, antibiotikaresistens og helse, og som dessuten vil skape innovasjon, næringsutvikling og nye arbeidsplasser.
Videre bidrar prosjektgjennomføringen av Livsvitenskapsbygget til sysselsetting, innovasjon og verdiskaping i byggenæringen, både for prosjekteringsfagene og for entreprenørbransjen. En terminering eller kutt i prosjektet vil ramme eksisterende arbeidsplasser i en næring som allerede er sterkt preget av Covid-19.
- Det vil være kostnadsdrivende for hele prosjektet dersom man ikke sikrer kontinuitet og unngår store omgjøringer så sent i prosjektet, det vil si lenge etter at grunnarbeidene har startet. I tillegg til direkte millionkostnader ved ned- og oppbemanning, vil man forsinke ferdigstillingen og dermed også få ekstra prisstigning. Vinninga går opp i spinninga hvis prosjektet må avvente nye rammebetingelser, og det er bråhast med en avklaring ellers tappes prosjektet for spisskompetanse, sier fungerende administrerende direktør i RIF, Ari Soilammi.
- Dette er for tiden ett av Statsbyggs største byggeprosjekter, som skal oppfylle store fremtidsambisjoner for universitetet, forskningsmiljøene og næringene knyttet til livsvitenskap. Å stanse eller redusere dette prosjektet vil ramme helheten og mulighetene for å oppfylle prosjektets overordnede formål. Vi må forvente at de besluttende departementer gjør det som er mulig for å kunne gjennomføre prosjektet i tråd med Stortingets beslutning om kvalitet og verdiskapning, sier administrerende direktør i Arkitektbedriftene, Egil Skavang.