ÅRVOLLSKOGEN BORETTSLAG

En nærliggende skytebane skapte usikkerhet om det var mulig å bygge boliger på tomten, og småhusbebyggelsen i området la begrensninger på høyden. For å hente inn ideer på hvordan den gamle industritomten best kunne utnyttes, inviterte eiendomsutvikler forskjellige arkitektkontorer til å konkurrere om utforming. Ved å utnytte tomten på en innovativ måte oppnådde et av arkitektkontorene en høyere arealutnyttelse enn det konkurransen la opp til.

Vinnerutkastet dannet utgangspunkt for den nye reguleringsplanen. Plan- og bygningsetaten var en engasjert sparringspartner for planarbeidet som la rammene for boligfeltet. De var i utgangspunktet skeptisk til å bygge seks etasjer på Årvoll, men arkitektene overbeviste myndighetene ved å vise til god bokvalitet og variasjon i leilighetstypologi. Som i mange boligprosjekter ble også dette solgt videre da reguleringsplanen var godkjent. En god reguleringsplan og videreføring med samme arkitekt sikret at kvalitetene i prosjektet ikke forsvant med ny eier.

Årvollskogen er bygget på tanken om at folk i ulike livsfaser har ulike behov. Det er derfor stor variasjon i leilighetstyper, både i planløsninger og størrelse. Høyden på bygningene varierer fra tre til seks etasjer. For å slippe gjennom rikelig med lys til fellesområdene er bygningen lavest mot sør, men har også varierende høyder i bakkant mot skogen. Glassflatene, variasjon i fasadeuttrykk, og boligenes utforming gjør også at den sammenhengende blokkbebyggelsen fremstår som langt mindre enn den egentlig er.

For mange er det å kjenne naboene sine en viktig del av å trives, og arkitekturen kan bidra med å skape rammer for hvor ofte vi møter hverandre. Gårdsrommet i midten er i utgangspunktet tydelig eksklusivt for de som bor der, og god utforming gjør at det faktisk blir brukt. Adkomst til leilighetene skjer fra fellesområdene, noe som øker sjansene for å treffe naboene. Beboerne på Årvollskogen forteller om et særdeles trygt nabolag som helt naturlig legger opp til samvær og samhandling. 

Å bo tett og dele fellesarealer er ressursbesparende. Helt siden 90-tallet har fortettingspolitikken påvirket nye bosteder i hele landet. Derfor jobber arkitekter kontinuerlig med å finne nye løsninger på hvordan vi kan bo tett, men godt. Ved å se til forbilder fra kvartalsbebyggelse, har nabolaget Årvollskogen oppnådd en befolkningstetthet på høyde med sentrale storbyområder og arkitekturen kommuniserer godt med småhusområdene rundt.

Arkitektenes grep økte utnyttelsen på tomten ut over det utbygger opprinnelig etterspurte. Dette har resultert i en fortjenestemulighet utviklerne ikke forutså, uten at prosessen medførte tap av kvaliteter. En innovativ planløsning reduserte behovet for heissjakter og ga dermed lavere byggekostnader. Gevinsten muliggjorde ekstra bokvalitet i form av gjennomlyste leiligheter innenfor prosjektets økonomiske rammer.