For å tone ned dimensjonen ble bygget utformet med sagtak, som også er en tydelig referanse til norsk industriarkitektur. Det skrånende taket er lagt med sedumplanter som drenerer bort vann fra bygget. Sett fra boligene som ligger i skråningen over gjenbruksstasjonen oppleves hallen som en naturlig forlengelse av landskapet. Gjenbruksstasjonens bakre fasade er utformet i betongelementer for å beskytte mot eventuell steinsprut, og denne beskytter også mot støy. Byggets front har en åpen fasade utformet i transparente strekkmetallrister som er montert mellom søyler i limtre. Ristene er gjennomhullet og skaper dybde og slipper et behagelig lys inn i bygget. Ristene er plassert slik at de også fungerer som naturlig solavskjerming, og gjør at byggets farge oppleves forskjellig fra utsiden.
Arkitektene valgte slitesterke materialer som teglstein, stål og betong. Det røde, oksiderte stålet tåler å stå ubehandlet over tid og er med på å gi bygget et robust uttrykk. Kontorene, samt pause- og spiserom for de ansatte er plassert i den ene enden av bygget, og kledt i teglstein. Denne delen av bygget er utformet med hensyn til temperatur og luftfuktighet, i motsetning til avfallshallen, som har god tilstrømming av frisk luft gjennom den perforerte fasaden.