DRØBAK MONTESSORI UNGDOMSSKOLE

Montessoriskolen praktiserer en tverrfaglig og hollistisk undervisning, med lite tavleformidling. Det åpnet opp for at arkitektene kunne prioritere sambruk av arealer når det kom til utforming og bygningsmessig fleksibilitet. Oppdragsgiver ønsket ikke lukkede klasserom, så åpenhet og fleksibilitet har vært førende for skolens program. 

Powerhousemetodikken baserer seg på workshops der brukeren deltar sammen med arkitekt og tekniske fag. I Drøbak var både skoleledelsen og elevene med hele veien. For å designe en skreddersydd ungdomsskole spurte arkitektene hvilke ønsker elevene hadde for uterealer og hvilke aktiviteter de trengte rom til. Gjennom kart og modeller ble konkrete innspill fra elevene lagt til grunn før arkitektene gikk i gang med å utforme forslag til den nye skolen.

Byggets utforming følger av energiberegningene, Montessoriskolens pedagogikk og tomtens egenskaper. Arkitektur er tydelig brukt som et sosialt og pedagogisk redskap. Det arkitektoniske grepet der bygningskroppen gjennomskjæres av en skråstilt solskive svarer på miljøambisjonene. Skivens form skaper sosiale arenaer i form av utvendige og innvendige amfier og trappene blir benyttet til pedagogiske formål. Den karakteristiske skiven danner også et naturlig overbygget inngangsparti. Plasseringen av solskiven i forhold til himmelretningen skaper naturlig oppdrift i bygget, og gjør den også til en del av ventilasjonssystemet. 

Skolen har en demokratisk tilnærming til elevene, der lærere og elever omgås sammen som en stor familie. Det betyr mindre behov for personalrom for lærerne, og arkitektene hadde større mulighet for å skape rom for sambruk. På skolen går det totalt 60 elever, fordelt over tre trinn. Montessori har aldersintegrert undervisning som vil si at alle klassene får tilpasset undervisning sammen, etter en læringsmetode med høy grad av frihet og selvstendighet. Byggets utforming og akustikk er spesialdesignet for dette formålet, tilpasset små og store grupper og basert på høy grad av likeverdighet og deling. 

Skolen bruker ca. 18 kWh/m², til sammenlikning er gjennomsnittlig energibruk for ungdomsskoler 160 kWh/m². Som Norges kanskje mest miljøvennlige skole, vektlegger Drøbak Montessori å bruke energiregnskapet aktivt i undervisningen for å forklare klimagassutslipp og miljølære til elevene. Arkitektene har lagt inn synlige elementer i skolens utforming som også skal kunne forklare hvordan naturens prosesser henger sammen. Størst effekt har nok solskiven, hvis plassering skaper naturlig oppdrift og gjør at luft sirkulerer rundt i bygget. Dette er med på å redusere behovet for ventilasjonssystemer, og på denne måten brukes byggets geometri til å understøtte fysiske lover. Bygget har også et digitalt informasjonssysten som til enhver tid kan fortelle elevene hvor mye energi bygget produserer og bruker.

Mange er interessert i å lære mer om den miljøvennlige skolen, og den vekker internasjonal oppmerksomhet. Den økte oppmerksomheten har igjen ført til høye søkertall, og skolen opplever for tiden lange ventelister. Det har vært stor pågang både fra media og fagmiljøer. Dette har skolen selv satt i system, det er elevene som guider besøkende gjennom skolen og sprer kunnskap om materialbruk og energiregnskap. Dette gjøres både på norsk og engelsk og er blitt en integrert del av undervisningen.

I løpet av levetiden, beregnet til 60 år, vil byggets samlede energiregnskap vise et produksjonsoverskudd når alt energiforbruk knyttet til produksjon og frakt av byggematerialer, bygging, drift og avhending er tatt med. Drøbak Montessori viser at alternativ prosjekteringsmetodikk med tilstrekkelig tid og tverrfaglige ressurser, kan gi løsninger som er rimeligere enn tradisjonelle løsninger.