Plan- og bygningsetatens vedtak i en sak om solcellepaneler på taket av en bygård i Oslo har fått oppmerksomhet på bygg.no. NBBL bruker anledningen til å angripe både lovverket og de som er satt til å forvalte plan- og bygningslovens vektlegging av estetiske og visuelle kvaliteter. Kvaliteter som har en avgjørende betydning for opplevelsen av omgivelsene våre, og for bymiljø, bokvalitet, helse og trivsel. Selvsagt skal klima prioriteres, men når man planlegger og bygger for fremtiden, må man kombinere viktige hensyn, ikke sette dem opp mot hverandre med billig retorikk for å fremme egne interesser.
Denne kommentaren ble først publisert på bygg.no onsdag 1. juli, som et tilsvar til
Kommunale smaksdommere bremser det grønne skiftet >>
Gode estetiske omgivelser er en verdi i seg selv
Estetikk handler om hvordan sansene oppfatter det som omgir oss. At noe er estetisk innebærer at verdier som visuell harmoni og balanse er med i vurderingene. Omgivelser vi mennesker oppfatter som gode og tiltalende, har positiv påvirkning på både liv, helse og adferd.
Vi opplever større trygghet og er mer positivt innstilt til hverandre i omgivelser som tiltaler oss. Kvalitet på omgivelser er for eksempel et kjent kriminalitetsforebyggende tiltak, med Torggata i Oslo som et godt eksempel på at opprustning av gaten, med fokus blant annet på tiltalende materialer, har hatt effekt. Gaten har gått fra bunn til topp på trygghetsundersøkelser, og antall lovbrudd er redusert.
Det er viktig å kunne ha flere tanker i hodet på en gang, og klare å forene disse for å ivareta komplekse hensyn. Byråd Arild Hermstad påpeker i en kommentar til saken om omgjøring av vedtaket, at det er viktig med balanse mellom miljø og estetiske og arkitektoniske hensyn.
Det hyggelige budskapet er at det ikke trenger å være en motsetning mellom gode miljøtiltak og god visuell utforming. Også klima- og miljøtiltak bør kunne inneha visuelle kvaliteter, og gode estetiske løsninger tilfører verdi til et tiltak i tillegg til miljøgevinsten. Klima- og energitiltak hverken skal, eller kan, være grunn nok for å avvike fra annet lovverk, heller ikke når det gjelder estetikk.
Det finnes mange gode eksempler der man har lykkes med å forene dette. Drøbak Montessori ungdomsskole er ett eksempel på at optimalisering av energitiltak har vært førende for spennende og estetisk vellykket arkitektur.
Fremover må det legges til rette for klimasmarte og innovative løsninger som også er sosialt, estetisk, kulturelt og økonomisk bærekraftige, men det krever at markedet etterspør annet enn gårsdagens løsninger og at både tiltakshavere, prosjekterende og saksbehandlere er seg sitt ansvar bevisst og samarbeider for helhet som beriker på alle områder. Det er på den måten vi når nasjonale og internasjonale mål.
Nødvendig del av byggesaksbehandlingen
Plan- og bygningslovens §1-1 sier om formålet med loven blant annet at estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i planlegging og i det enkelte byggetiltak. Videre sier §29-2 at et hvert tiltak skal prosjekteres og utføres med, etter kommunens skjønn, gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Vurderingen av et tiltaks estetiske kvalitet er dermed en lovpålagt del av byggesaksbehandlingen i kommunene. Slik bør det også fortsette å være.
Avgjørende her er at kommunene har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre gode vurderinger knyttet til tiltakets omgivelser, visuelle kvaliteter, samfunnsbehov og miljø- og klima. Vurdering av disse forholdene fra kommunens side handler ikke om den enkeltes smak slik NBBL påstår, men kunnskap om hvordan vi påvirkes av våre omgivelser og hva som skaper bymessig og arkitektonisk kvalitet. Vurderingene kvalitetssikres etter kriterier som tilpasning til omgivelser, historisk miljø, volum, høyder og materialbruk, sammen med funksjonalitet og klima- og miljøhensyn.
Løsningen på eventuell manglende kompetanse i byggesaksavdelingene er uansett ikke å fjerne regelverket, men å fokusere på tiltak som styrker denne delen av saksbehandlingen.
I mange mindre kommuner er manglende kompetanse en utfordring, og dette kan gjerne adresseres, men i Plan- og bygningsetaten i Oslo, Norges største saksbehandlermiljø på byggesak og regulering, har man selvfølgelig både nødvendig kompetanse og erfaring til å gjøre denne typen vurderinger. Uten å gå inn i enkeltsaken om Olsengården, er det betryggende at det gjøres estetiske vurderinger også for gode klimatiltak, og at etaten har fokus på presedens for saker man sannsynligvis får flere av.
Hva er agendaen?
Å overlate kvaliteten på det som bygges til tiltakshavers vilje er en holdning man kan kjenne igjen i forslagene fra Byggkvalitetutvalget. Da blir det tilfeldig om samfunnsinteresser, som ikke har en direkte innvirkning på egen bunnlinje, blir vektlagt og ivaretatt.
Arkitektonisk kvalitet har lenge vært et yndet angrepspunkt for boligbyggere som bygger billigst mulig, og tror arkitektonisk kvalitet kun dreier seg om fasadeutforming. Det er i første omgang boligkjøperne og nærmiljøet som sitter igjen med kostnadene for dette. På sikt blir det et samfunnsproblem med utarming av boområder og økt miljøbelastning gjennom kortvarig levetid på det som bygges.
NBBL roper på statsrådens inngripen, og byråden i Oslo har nå instruert etaten til omgjøring av vedtaket. Det fremstår som NBBL har helt andre motiver for å kaste seg over denne saken enn bekymring for etatens kompetanse. Vinner de frem med det som synes å være agendaen, nemlig å avskaffe estetikk som vurderingskriterium i plan- og byggesaker, vil det være boligkjøpere og samfunnet som er taperne i omgivelser prisgitt kommersielle utbyggere, eller prosjektleder hos totalentreprenøren sine preferanser når det gjelder visuell utforming og materialvalg. Det er da det virkelig blir vilkårlig, og NBBLs uttalelser om at det kun dreier seg om smak og behag blir virkelighet.
Arkitektur skaper verdi
Vil du vite mer om hvordan god arkitektur bidrar til oppfyllelse av formålsparagrafene i PBL og FNs bærekraftsmål gjennom å legge til rette for sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk verdi for både byggherre, bruker og samfunn? Arkitektbedriftene i Norge har samlet gode eksempler på nettopp dette på www.arkitekturskaperverdi.no.
Egil Skavang
Administrerende direktør
og
Janeche Bull Borander
Utviklingssjef