1. desember 2018 ble det innført endringer i Byggesaksforskriften. Endringene innebar blant annet at kravet til utdanningsnivå for å prosjektere i tiltaksklasse 2 ble senket til fagskoleutdanning.
I tillegg er Arkitektbedriftene kjent med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i 2019 har bedt Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) om å endre praksis for hva som vurderes som relevant utdanning for godkjenningsområdet prosjektering av arkitektur (SAK10 §15-5 a) i tiltaksklasse 2, slik at utdannelsen byggingeniør og teknisk fagskole bygg ansees som relevante, og således kan gis sentral godkjenning for dette ansvarsområdet.
Brev til departementet
For å få klarhet i endringenes intensjon og tanke sendte Arkitektbedriftene brev til departementet og etterspurte en redegjørelse på en del konkrete spørsmål.
- Utdanningens innhold og fagkombinasjon har alltid vært avgjørende i vurderingen av om utdanningen gjenspeiler innhold og oppgaver i et godkjenningsområde. For sentral godkjenning er det også vesentlig at faglig ledelse kan forestå hele bredden av oppgaver innen godkjenningsområdet. Blant annet stilte vi derfor KMD spørsmålet om utdanning som byggingeniør eller fagskole bygg nå automatisk kvalifiserer for arkitektur i tiltaksklasse 2, sier utviklingssjef Janeche Bull Borander.
Opplysende svar
Svaret fra KMD bekreftet imidlertid at utdanningsnivå i seg selv ikke er tilstrekkelig for å kunne påta seg ansvar, at utdanningen også må være faglig relevant for ansvarsområdet, og at DiBK dermed er pliktig å vurdere den faglige relevansen i hver enkelt søknad.
For de utdannelsene til byggingeniør eller 2-årig fagskole bygg som Arkitektbedriftene har undersøkt, nevnes ikke arkitektur i fagplanene i det hele tatt.
- Skal man ha ansvar for arkitekturprosjektering, må det være et krav at man har mottatt undervisning i dette, og at kunnskapen er vurdert ved eksamen, fortsetter Borander.
- Arkitektur handler blant annet om å ivareta både den funksjonelle og estetiske helheten, og kan ikke stykkes opp til kun konstruksjon eller plassering av byggverket slik man får inntrykk av at KMD later til å tro. Arkitektbedriftene er derfor av den oppfatning at det fremdeles kun er arkitektutdanninger som har tilstrekkelig arkitekturfaglig innhold til å oppfylle lovkravet om faglig relevant innhold for godkjenningsområdet arkitektur, avslutter hun.
Monopolargumentet bør ikke gi forringelse
Det fremheves fra departementets side at ingen fagområder er forbeholdt én spesifikk utdanning eller yrkestittel.
- Vi har selvsagt forståelse for at en yrkesgruppe ikke skal inneha et monopol på utførelse av visse oppgaver, men det ville vært en altfor enkel løsning å da bare åpne opp for andre fagretninger, med langt kortere utdanning og uten arkitektonisk kompetanse. Det er i beste fall naivt å tro at et slikt grep ikke ville ført til forringelse av byggenes verdi. Og da menes ikke kun den økonomiske, men like mye den miljømessige og sosiale verdien byggene har for hele samfunnet. Gjennom svarene vi fikk, tolker vi det dithen at så ikke var KMDs intensjon, og det er vi glade for, konkluderer administrerende direktør Egil Skavang.